72 farlige dyr: Latin-Amerika

Bitekraften og mørkesynet gjør jaguaren til "mordernes morder" i jungelen, men lanseslangens livsfarlige gift kan få kjøtt til å råtne.

Spekkhoggere er svært hurtige, kraftige og intelligente, men klapperslanger, sorte enker og selv en mygg kan være like farlige.

Det blir stadig færre av humboldtblekksprutene, men nebbet er fortsatt livsfarlig. Den brasilianske vandreedderkoppens hoggtenner og gift er nådeløst effektive.

Tarantellaen og gilaøglen er marerittaktige skapninger fra myter og legender – men også en overraskende gullgruve for legevitenskapen.

Hvittipphaien er beryktet for å angripe overlevende etter forlis. På land er flokker av ville hunder i ferd med å bli en alvorlig trussel mot menneskene.

Kvelerslangen klemmer ofrene til døde, stikk fra Amazonas' maur er smertefulle, mens "drapslarven" lever opp til navnet sitt.

Selv om selen i de iskalde farvannene utenfor spissen av Sør-Amerika ser hyggelig ut, er den livsfarlig. Fiolinedderkoppen gir et smertefullt stikk før kjøttet råtner vekk.

De grumsete elvene i tropene skjuler en sjokkerende overraskelse: den elektriske ålen. Det søte flodsvinet og den pelskledde lamaen kan være overraskende farlige.

Elefantselen kan drepe ved å skalle til offeret sitt, mens både gigantlarver og vampyrflaggermus har et grufullt bitt.

Den brasilianske gule skorpionen er en av artens mest giftige, men en bitteliten, parasittbærende snegl har en mye større og mer dødbringende effekt.